Helse i den vestlige verden

Hva er god helse? Og hva er egentlig et godt liv? Kan man ikke leve et godt liv selv om man har dårlig helse? WHO definerer begrepet helse på følgende måte: «Helse er ikke bare frihet fra sykdom og lyte, men fullstendig legemlig, psykisk og sosialt velvære». (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-18/4/3.html?id=345828) Altså ser man på helse som noe sammensatt, og at man er avhengig av både fysisk og psykisk velvære for å ha det som defineres som god helse. Men hva skal egentlig til for å oppnå dette?

I Vesten er det stort fokus på kropp. På grunn av dette kommer det stadig ut nye slankemidler, og det reklameres for forskjellige måter å slanke seg på. I Norge er det stort fokus på å spise riktig og trene mye. Vi har en oppfatning av at dette øker vår velvære og fører til bedre helse. Dette viser også studier, men presset dette medfører, er ikke nødvendigvis positivt. I en ellers så stresset hverdag kan enda mer press føre til at det for noen blir for mye. Kanskje kan vi da lære av japanerne, som daglig bruker tid på meditasjon. Dette er en metode som gjør at man lærer å koble av. Og i mange vestlige land, der man mener den fysiske og psykiske helsen henger sammen, er det kanskje lurt å se på metoder som kan øke samspillet dem imellom.

En annen ting som kan være effektivt for å få det bedre med seg selv, er kanskje å stille mindre krav til seg selv. Kanskje er det ikke så nøye med noen kilo for mye? Ikke med noen for få heller, for den saks skyld. Kroppsfikseringspresset er for mange vanskelig å takle. Det fører til stress, og ikke minst følelsen av at man ikke strekker ordentlig til, slik som samfunnet forventer. Man føler at man ikke innfrir alle krav. For mange betyr det å senke kravene at man både får mer overskudd og at man får det bedre med seg selv. Det gjelder egentlig alt: vårt forhold til kroppen, våre ambisjoner på jobb, våre forventninger til familielivet, etc..

I Norge møter mange leger på problemer når de får pasienter med bakgrunn fra Østen. Måten man ser på begrepet er så forskjellig fra land til land, at det blir vanskelig å vite hvordan man skal møte hver enkelt pasient. Erfaring kommer selvsagt godt med, men det er nok viktig at man også jobber aktivt selv for å sette seg inn i andre kulturer, både hvordan de ser på begrepet helse og hvilke ord og begreper de bruker når de besøker en lege. Som i alle andre yrker må også i legeyrket bruke tid på å oppdatere seg hele tiden for å kunne gjøre jobben sin så bra som mulig.

Semiotisk analyse

Bildet er en reklameplakat for "The Coca Cola Company" fra 1991. Det er bilde av idrettstjernen Michael Jordan i sin lagdrakt til "The Bulls". I høyre arm (venstre på bildet) holder han en Cola-boks, mens han under sin venstre arm holder en basketball. Ved siden av ham står reklameteksten "Can't Beat the Real Thing" i hvit skrift, mens det nederste på siden midt på står "The Coca Cola Company" i firmaets kjente bokstaver som også brukes i logoen. Under der igjen står det "1991", og man skjønner at reklamen er fra nettopp 1991. Selve bakgrunnen på plakaten er nærmest grå/brun, en bakgrunn kjent fra klassebilder og andre fotosesjoner. Dette, det man helt konkret beskriver det man ser på bildet, kalles denotasjon.

Man hva betyr bildet for meg? Hva tenker jeg når jeg ser det? For meg er dette et bilde av en stor idrettstjerne, som virkelig kan sammenlignes med "The Real Thing". Jeg føler at man trekker en parallell mellom Cola og The Bulls - begge deler er uslåelige.

Reklamen appellerer nok først og fremst til sportsglade sjeler, men det er neppe tilfeldig at de har valgt The Bulls og Michael Jordan som frontfigurer. Ved å velge en så anerkjent idrettsstjerne øker sjansen til at flere skal forstå reklamen og bli påvirket av hvem som står og smiler mot deg med en boks Cola i handa. Altså har man her valgt en stjerne som er kjent for folk flest, i tillegg til at man kanskje vil vekke ekstra stor begeistring blant fansen til The Bulls.

Når det gjelder symbolbruken var jeg inne på at jeg mener The Bulls er et symbol på "The Real Thing", akkurat som Cola er. I tillegg kan det være nærliggende å tro at The Bulls ble sett på som uslåelige, det samme med smaken til Cola. Lagets suverenitet blir et symbol på suvereniteten til Cola. Reklamens ikon mener jeg er selve Cola-boksen. Dette er bare et bilde, men boksen etterligner en Cola-boks. Michael Jordan er indeksen i reklamen, fordi man assosierer ham med noe ekte og dermed indikerer at Cola "is the Real Thing".

Plakaten er, som det meste reklame, appellativ. Teksten «Can't Beat the Real Thing» skal overbevise oss om at Cola er uslåelig, Cola er «ekte/real». Hele formålet med reklamen er å få oss til å kjøpe drikken. I tillegg spiller den på ethos, altså troverdighet. Man har plukket ut en kjendis det er knyttet noe positivt opp mot; han var kanskje USAs største basketballspiller da reklamen ble brukt, og omtalene rundt ham var også positive. Altså er det en mann mange hadde (og muligens fortsatt har) stor respekt for. Michael Jordan fremstår som et godt forbilde og vil på bakgrunn av dette være god reklame. Å velge en kjendis som har vært mye negativt omtalt kan gi mye medieomtale av reklamen, men vil samtidig sette selskapet som det reklameres for (eller tingen) i et dårlig lys eller i en dårlig sammenligning. Når man velger å bruke reklameteksten «Can't Beat the Real Thing» er det også ganske viktig at teksten blir satt i riktig kontrast, slik den gjør i denne reklamen.

Hijab i politiet

I den siste tiden har det vært en stor debatt i media om det skal være tillatt å bruke hijab mens man er på jobb i politiet. Og så opptatt er vi av et hodeplagg at det får førstesideoppslag i landets største aviser, noe som får meg til å spørre hvor stor betydning hijab har for alle nordmenn - med eller uten etnisk bakgrunn.

Blir man en dårligere politikvinne hvis man bruker hijab? Jeg tror ikke det. Jeg vil heller tro man føler seg mer vell hvis man får lov til å ikle seg et plagg man er vandt til å bruke. Bare det å få lov kan gi økt inntrykk av verdighet. Og kanskje ønsker flere å søke politiskolen. Det er ikke til å stikke under en stol at det er for få kvinner i politiyrket, og enda færre med etnisk bakgrunn. Hver helg har politiet for få på jobb, noe som betyr at de har et stort rekrutteringsbehov. Det har de en mulighet til å gjøre noe med.

I Norge er vi stolte av ytringsfriheten vår. Så lenge det ikke krenker andre, kan vi si og mene hva vi vil. Om man da ikke skal få ikle seg et hodeplagg når man er på jobb, mener jeg at dette strider imot våre verdier. For det er vel ikke krenkende å se politikvinner bruke hijab?